De som får restskatt, kan beroliges med at det ikke blir noen endring for disse. Restskatt forfaller uansett ikke tidligere enn 20. august.

Den nye skattemeldingen ble prøvd ut på et begrenset antall skattytere i fjor, visstnok med gode tilbakemeldinger. I 2020 (inntektsåret 2019) rulles den ut for fullt og vil omfatte om lag halvparten av alle skattepliktige.

Hvem får den nye skattemeldingen?
I utgangspunktet skal den nye skattemeldingen gjelde for alle personlig skattepliktige lønnstakere og pensjonister som har «vanlige» skatteforhold. En gruppe med spesielle skatteforhold som også omfattes, er utenlandske arbeidstakere med midlertidig arbeidsoppdrag i Norge som benytter den nye kildeskatteordningen (25 % av brutto lønn) som ble innført fra 2019.
De som ikke kan benytte den nye skattemeldingen, er bl.a.:

Næringsdrivende og deres ektefeller
Utenlandske skattepliktige uten opphold, men som har eiendom eller virksomhet i Norge
Grensegjengere, langtransport-sjåfører og flygende personell
Sokkelarbeidere
Sjøfolk
Pensjonister bosatt i utlandet som skal svare kildeskatt av pensjon fra Norge
Skattepliktige som skal beskattes etter særreglene for Svalbard og Jan Mayen

I tillegg kommer andre litt mer spesielle tilfeller, bl.a. omberegninger og enkelte spesielle inntektsarter fra a-meldingen.

Disse skal innlemmes i den nye skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister etter hvert som det er gjort de nødvendige tilpasningene i datasystemet.

For næringsdrivende arbeider skatteetaten med å utarbeide en ny skattemelding for næringsdrivende og selskaper som etter planen skal rulles ut for fullt om to år.

De som har pleid å motta skattemeldingen på papir, vil fortsatt få skattemelding i gammelt format som blir tilgjengelig fra ca. 31. mars, enten digitalt eller på papir i postkassen. En må være registrert som elektronisk bruker innen 1. mars for å kunne få den nye skattemeldingen. Det kan gjøres på skatteetaten.no/ebruker.

«Fra skjema til tema»
Postene vi kjenner fra den gamle skattemeldingen forsvinner og erstattes av temaer som hører naturlig sammen. De temaene som er valgt er:

Arbeid, trygd og pensjon
Bank, lån og forsikring
Bolig og eiendeler
Familie og helse
Finans
Gave og arv
Personlige forhold

Et av formålene med den nye skattemeldingen har vært å gjøre det enklere å levere korrekte opplysninger og få riktig skatt. Hvis man f.eks. eier en sekundærbolig, skal man få spørsmål om denne er leid ut. Krysser man av for «ja», kommer man til en side der man fyller inn opplysninger om inntekter og kostnader til sekundær-boligen.

Den skattepliktige skal også få varsel om mulige feil. Hvis man f.eks. legger inn renteutgifter som er veldig høye i forhold til gjelden, eller at antall dager med reisefradrag virker usannsynlig, skal man bli bedt om å bekrefte at opplysningene faktisk er riktige.

Øverst på skattemeldingen er det en foreløpig beregning av det som er betalt i skatt og tilgodebeløp eller restskatt. Denne beregningen oppdaterer seg fortløpende hvis man endrer noe i skattemeldingen.

Det er også mulig å endre kontonummer for tilgodebeløp i skattemeldingen helt til den leveres.

Vi får skattemeldingen på ulike tidspunkter
Vi har vært vant til at skattemeldingen legges ut på skatteetaten.no samtidig for alle. Dette har flere ganger ført til at Altinn har brutt sammen siden for mange skal inn og sjekke samtidig. I den nye ordningen blir skattemeldingen gjort tilgjengelig puljevis i løpet av to uker (mandag til torsdag) fra onsdag 18. mars til tirsdag 31. mars, hver dag ca. kl. 10.

Den enkelte får e-post fra Skatteetaten om hvilken dag skattemeldingen er klar. Før en har fått slik e-post er ikke skattemeldingen klar. Innen 1. april skal alle ha mottatt skatte-meldingen.

Grunnlagsdata oppdateres fortløpende
Den nye skattemeldingen gir skatteetaten mulighet til å oppdatere skattemeldingen fortløpende, også etter at den skattepliktige har fått skattemeldingen. Det kan f.eks. være at det kommer inn nye opplysninger fra arbeidsgiver om lønn eller fra et aksjeselskap om aksjer.
Den skattepliktige skal få e-post fra Skatteetaten dersom det kommer inn nye opplysninger, og dessuten en melding om dette i en egen boks øverst i skattemeldingen. Den skattepliktige må selv bekrefte eller legge inn riktig beløp i skattemeldingen. Skattemeldingen oppdateres ikke automatisk med de nye grunnlagsdataene.
Det er viktig å merke seg at en også må bekrefte endringer som gjelder overført inntekt eller fradrag, f.eks. gjeldsrenter på felles lån, fra ektefelle eller samboer.

Endringer etter at skattemeldingen er levert
Noen ganger kommer det inn nye opplysninger etter at skattemeldingen er levert eller bekreftet. Dersom det dreier seg om lønnsopplysninger, har arbeidsgiver plikt til også å sende opplysningene til arbeidstakeren. Arbeidstakeren har da en selvstendig plikt til å endre skattemeldingen hvis det kommer inn nye opplysninger, dvs. sende endringsmelding. Det bør arbeidstakeren gjøre så fort han har fått de nye opplysningene fra arbeidsgiveren. Gjør han ikke det, risikerer han å bli ilagt 10 % tilleggsskatt. Det fritar ikke fra tilleggsskatt at arbeidsgiver også har sendt opplysningene til Skatteetaten.

Fra 2019 har vi fått nye regler for verdsettelse av aksjer i nystiftede selskaper. Aksjene i nystiftede selskaper skal nå verdsettes til skattemessig formuesverdi 1. januar 2020. Dette gjelder også ved kapitalforhøyelser og nedsettelser med inn- eller utbetalinger og ved fusjon eller fisjon. Det spesielle med disse reglene er at selskapet bare har plikt til å gi opplysninger om formuesverdien til Skatteetaten og ikke aksjonæren.

Dette er opplysninger som vil fremgå av aksjeselskapets skattemelding som vanligvis leveres etter at aksjonæren har levert sin skattemelding. Det er skatteetaten som skal sende opplysningene om formuesverdien til aksjonæren ved å oppdatere grunnlagsdata og sende melding (e-post) til aksjonæren. Aksjonæren må selv korrigere skattemeldingen eller sende endringsmelding. Gjøres det innen rimelig tid, vil det ikke bli ilagt tilleggsskatt.

Skattepengene kan komme før påske
Det legges opp til at skatteoppgjøret skal være klart og at skattepenger til gode skal være utbetalt i løpet av en til to uker etter at skattemeldingen er levert. Det forutsetter at man har fått den nye skattemeldingen. Videre at man ikke benytter seg av «stille aksept», men at man faktisk leverer/bekrefter. Man kan levere skattemelding ved å trykke på feltet «Send inn skattemeldingen» når man sjekker skattemeldingen på nettet, selv om man ikke har noen endringer.

Også ektefellen må ha levert/bekreftet skattemeldingen for at man skal få tidlig skatteoppgjør. Man kan heller ikke ha ubetalte krav og skattemeldingen kan ikke være tatt ut av skatte etaten til nærmere kontroll.

Det er ingen endringer i reglene for tilleggsforskudd. Man kan fortsatt betale tilleggsforskudd innen 31. mai og dermed unngå rentetillegg på restskatt.

Eventuell restskatt (1. termin) forfaller i utgangspunktet tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men likevel ikke tidligere enn 20. august.

Hva med leveringsfritak?
Fristen for å levere skattemeldingen er som før: 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for næringsdrivende.
Skattepliktige som ikke har endringer i skattemeldingen, trenger ikke å l evere eller bekrefte den mottatte skattemeldingen. Ordningen med leveringsfritak eller såkalt «stille aksept» gjelder fortsatt. Disse vil som før få skatteoppgjøret rundt 20. juni. De vil med andre ord ikke få skattepengene de har til gode noe tidligere, slik skattepliktige som bekrefter eller leverer skattemeldingen vil få. Det lønner seg med andre ord å levere eller bekrefte skattemeldingen så fort som mulig, selv om man ikke har endringer.

Vi i Kallesten har over 35 års erfaring med skatt og bistår gjerne med utfylling og innsending av Skattemeldingen for 2019. Ta kontakt i dag.